Glad

Det er nok best at vi bor hver for oss en stund, sa du forsiktig.
Ja, det er nok så best som det kan få blitt, svarte jeg hardt.

Nå, noen måneder senere sitter jeg her og overbeviser meg selv om at det er kjempebest. For et par uker siden hadde jeg bursdag, og du glemte å gi meg presang. Jeg så en gang en kalender, hvor det stod noe slikt som at kjærlighet er å huske andres bursdager. Da jeg leste det, synes jeg det var en litt urettferdig ting å si. Hvis jeg glemmer en bursdag er det ikke på grunn av mangel på kjærlighet, men mangel på hukommelse. Jeg er bare glemsk. Men nå som jeg ble glemt selv, tror jeg kanskje det var noe i sitatet likevel.

Jeg har det uansett mye bedre nå. Nå kan jeg bare sitte her og være glad for alt jeg slipper.

Glad for at jeg slipper å varme et annet menneske som tilfeldigvis passer perfekt i armkroken min.
Nå kan jeg ha all varmen min her hos meg. 

Glad for at jeg slipper å være så nær noen at de fullfører setningene mine.
Nå kan jeg si setningene helt selv. 

Glad for at jeg slipper å få slitsomme latterkramper av dumme vitser.
Vitser som bare jeg og én til forstår. 

Glad jeg slipper gå og tenke på et annet menneske hele tiden.
Mer enn jeg tenker på meg selv. 


Glad.